NOR01-06http://psi.udir.no/kl06/NOR01-06https://data.udir.no/kl06/v201906/laereplaner-lk20/NOR01-06http://psi.udir.no/ontologi/kl06/laereplan_lk20truedefaultLæreplan i norskengCurriculum for NorwegiannnoLæreplan i norsknobLæreplan i norskc4c70d0a-8c21-49f4-9298-7113231bb8e2https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaatt2024-12-20T10:52:26.8676321defaultNorskengNorwegiannnoNorsknobNorskNOR1-05http://psi.udir.no/kl06/NOR1-05https://data.udir.no/kl06/v201906/laereplaner/NOR1-05Læreplan i norskuuid:417043f1-45bb-479f-8dd1-d85e97ab2ce1http://psi.udir.no/ontologi/kl06/laereplanhttps://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaattNOR01-07http://psi.udir.no/kl06/NOR01-07https://data.udir.no/kl06/v201906/laereplaner-lk20/NOR01-07Læreplan i norsk7a7b22bd-86dc-46ca-9d5d-7c5c09fc0c0bhttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/laereplan_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publisertfagtype_grunnskolefaghttp://psi.udir.no/kl06/fagtype_grunnskolefaghttps://data.udir.no/kl06/v201906/fagtyper/fagtype_grunnskolefagGrunnskolefaghttp://psi.udir.no/ontologi/grunnskolefaghttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/fagtypehttps://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publisertfagtype_fellesfaghttp://psi.udir.no/kl06/fagtype_fellesfaghttps://data.udir.no/kl06/v201906/fagtyper/fagtype_fellesfagFellesfaghttp://psi.udir.no/ontologi/fellesfaghttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/fagtypehttps://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publisert2019-11-15T00:00:00defaultFastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 15.11.2019. Eksamensordning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 29.06.2020.engEstablished as regulation by the Ministry of Education and Research, Nov. 11, 2019. Examinations policy established by the Ministry of Education and Research, June 29, 2020.nnoFastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 15.11.2019. Eksamensordning fastsett av Kunnskapsdepartementet 29.06.2020.nobFastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 15.11.2019. Eksamensordning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 29.06.2020.nobhttp://psi.udir.no/kl06/nobhttps://data.udir.no/kl06/v201906/spraak/nobBokmålhttp://psi.oasis-open.org/iso/639/#nobhttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/spraakhttps://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publisertdefaultFastsattengEstablishednnoFastsettnobFastsattsmaVihtiestammesmeMearriduvvonsmjMierreduvvamdefaultGjelder fra <>engValid fromnnoGjeld frå <>nobGjelder fra <>smaFaamosne <> raejestesmeGusto <> rájessmjFámon <> rájes2020-08-01T00:00:00defaultGjelder til <>engValid tonnoGjeld til <>nobGjelder til <>smaFaamosne <> raaajansmeGusto <> rádjáismjFámon <> rádjáj2024-12-31T00:00:00truedefaultKompetansemål og vurderingengCompetence aims and assessmentnnoKompetansemål og vurderingnobKompetansemål og vurderingKV116http://psi.udir.no/kl06/KV116https://data.udir.no/kl06/v201906/kompetansemaalsett-lk20/KV116Kompetansemål og vurdering 2. trinn6f8cdfbf-6ad9-495a-a47e-92978ff89a85http://psi.udir.no/ontologi/kl06/kompetansemaalsett_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaattKV109http://psi.udir.no/kl06/KV109https://data.udir.no/kl06/v201906/kompetansemaalsett-lk20/KV109Kompetansemål og vurdering 4. trinneba55f29-3b0a-4cff-8478-dcdad35abeaahttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/kompetansemaalsett_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaattKV110http://psi.udir.no/kl06/KV110https://data.udir.no/kl06/v201906/kompetansemaalsett-lk20/KV110Kompetansemål og vurdering 7. trinn9cde0ab5-a196-49cf-b8bd-1d5008546a27http://psi.udir.no/ontologi/kl06/kompetansemaalsett_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaattKV111http://psi.udir.no/kl06/KV111https://data.udir.no/kl06/v201906/kompetansemaalsett-lk20/KV111Kompetansemål og vurdering 10. trinn7f236e36-be41-49d3-858d-2d92a97df670http://psi.udir.no/ontologi/kl06/kompetansemaalsett_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaattKV112http://psi.udir.no/kl06/KV112https://data.udir.no/kl06/v201906/kompetansemaalsett-lk20/KV112Kompetansemål og vurdering vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram94ddbaf4-a162-46c2-8031-8ee48840a7b5http://psi.udir.no/ontologi/kl06/kompetansemaalsett_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaattKV114http://psi.udir.no/kl06/KV114https://data.udir.no/kl06/v201906/kompetansemaalsett-lk20/KV114Kompetansemål og vurdering vg1 studieforberedende utdanningsprogram76bc9cd0-724a-48af-bd8e-60842e5c3025http://psi.udir.no/ontologi/kl06/kompetansemaalsett_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaattKV113http://psi.udir.no/kl06/KV113https://data.udir.no/kl06/v201906/kompetansemaalsett-lk20/KV113Kompetansemål og vurdering vg2 studieforberedende utdanningsprogramd746f895-7022-406f-aacf-fff23dba02cfhttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/kompetansemaalsett_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaattKV115http://psi.udir.no/kl06/KV115https://data.udir.no/kl06/v201906/kompetansemaalsett-lk20/KV115Kompetansemål og vurdering vg3 studieforberedende utdanningsprogram6545ed35-62cd-4948-89fc-0dcd2e3d5e7fhttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/kompetansemaalsett_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaattKV108http://psi.udir.no/kl06/KV108https://data.udir.no/kl06/v201906/kompetansemaalsett-lk20/KV108Kompetansemål og vurdering vg3 påbygging til generell studiekompetanse4534340d-0dc2-48a0-9a29-3d40876010efhttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/kompetansemaalsett_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaattlaereplanstruktur_1http://psi.udir.no/kl06/laereplanstruktur_1https://data.udir.no/kl06/v201906/laereplanstruktur/laereplanstruktur_1Vanliguuid:3e031575-0a7f-44bb-8e3f-8da55879f90dhttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/laereplanstrukturhttps://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publiserttruedefaultOm fagetengAbout the subjectnnoOm fagetnobOm fagettruedefaultFagets relevans og sentrale verdierengRelevance and central valuesnnoFagrelevans og sentrale verdiarnobFagets relevans og sentrale verdiertruedefault<p>Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget skal gi elevene tilgang til kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold og skal bidra til at de utvikler språk for å tenke, kommunisere og lære. Faget norsk skal ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser og skal forberede dem på et arbeidsliv som stiller krav om variert kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon.</p>eng<p>Norwegian is an important subject when it comes to cultural understanding, communication, all-round education and development of identity. The subject shall provide the pupils with access to the texts, genres and linguistic diversity of the culture, and shall help them to develop language for thinking, communicating and learning. The Norwegian subject shall equip the pupils to participate in democratic processes and prepare them for a working life that requires varied competence in reading, writing and oral communication.</p>nno<p>Norsk er eit sentralt fag for kulturforståing, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget skal gi elevane tilgang til tekstar, sjangrar og det språklege mangfaldet i kulturen og skal bidra til at dei utviklar språk for å tenkje, kommunisere og lære. Faget norsk skal ruste elevane til å delta i demokratiske prosessar og skal førebu dei på eit arbeidsliv som stiller krav om variert kompetanse i lesing, skriving og munnleg kommunikasjon.</p>nob<p>Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget skal gi elevene tilgang til kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold og skal bidra til at de utvikler språk for å tenke, kommunisere og lære. Faget norsk skal ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser og skal forberede dem på et arbeidsliv som stiller krav om variert kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon.</p>truedefault<p>Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Faget norsk skal gi elevene innsikt i den rike og mangfoldige språk- og kulturarven i Norge. Gjennom arbeid med faget norsk skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs. Faget skal styrke elevenes evne til kritisk tenkning og skal ruste dem til å delta i samfunnet gjennom en utforskende og kritisk tilnærming til språk og tekst. Norskfaget skal gi elevene litterære opplevelser og mulighet til å uttrykke seg kreativt og skapende. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål og bidra til at de får respekt for menneskeverdet og for naturen.</p>eng<p>All subjects shall help the pupils to understand the value system for learning. The Norwegian subject shall provide the pupils with insight into the rich and diverse language and cultural heritage in Norway. Through working with the Norwegian subject, the pupils shall become confident language users who are aware of their own linguistic and cultural identity in an inclusive community in which multilingualism is valued as a resource. The subject shall develop the pupils’ critical thinking abilities and equip them to participate in society through an exploratory and critical approach to language and text. The Norwegian subject shall provide the pupils with literary experiences and the possibility to express themselves creatively and inventively. Reading fiction and factual prose shall give the pupils the opportunity to reflect on important values and moral issues and shall help them to gain respect for human values and for nature.</p>nno<p>Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringa. Faget norsk skal gi elevane innsikt i den rike og mangfaldige språk- og kulturarven i Noreg. Gjennom arbeid med faget norsk skal elevane bli trygge språkbrukarar og medvitne om sin eigen språklege og kulturelle identitet innanfor eit inkluderande fellesskap der fleirspråklegheit blir verdsett som ein ressurs. Faget skal styrkje evna elevane har til kritisk tenking og skal ruste dei til å delta i samfunnet gjennom ei utforskande og kritisk tilnærming til språk og tekst. Norskfaget skal gi elevane litterære opplevingar og moglegheit til å uttrykkje seg kreativt og skapande. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevane moglegheit til å reflektere over sentrale verdiar og moralske spørsmål og bidra til at dei får respekt for menneskeverdet og for naturen.</p>nob<p>Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Faget norsk skal gi elevene innsikt i den rike og mangfoldige språk- og kulturarven i Norge. Gjennom arbeid med faget norsk skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs. Faget skal styrke elevenes evne til kritisk tenkning og skal ruste dem til å delta i samfunnet gjennom en utforskende og kritisk tilnærming til språk og tekst. Norskfaget skal gi elevene litterære opplevelser og mulighet til å uttrykke seg kreativt og skapende. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål og bidra til at de får respekt for menneskeverdet og for naturen.</p>truedefaultKjerneelementerengCore elementsnnoKjerneelementnobKjerneelementerKE105http://psi.udir.no/kl06/KE105https://data.udir.no/kl06/v201906/kjerneelementer-lk20/KE105Tekst i kontekst1d54ce71-b2ef-49eb-923c-808fd297e2ffhttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/kjerneelement_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaattKE106http://psi.udir.no/kl06/KE106https://data.udir.no/kl06/v201906/kjerneelementer-lk20/KE106Kritisk tilnærming til tekst657d0cde-63e3-4f21-bdb0-7242814a2e4ahttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/kjerneelement_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaattKE107http://psi.udir.no/kl06/KE107https://data.udir.no/kl06/v201906/kjerneelementer-lk20/KE107Muntlig kommunikasjon5c654306-1b70-4595-a51c-d6e82bab589ehttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/kjerneelement_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaattKE108http://psi.udir.no/kl06/KE108https://data.udir.no/kl06/v201906/kjerneelementer-lk20/KE108Skriftlig tekstskaping6a1aa435-db8e-4f0c-b820-caeabf1a9de1http://psi.udir.no/ontologi/kl06/kjerneelement_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaattKE109http://psi.udir.no/kl06/KE109https://data.udir.no/kl06/v201906/kjerneelementer-lk20/KE109Språket som system og mulighetbd3eb017-2c6d-43f9-b51b-68f5e43f508dhttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/kjerneelement_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaattKE110http://psi.udir.no/kl06/KE110https://data.udir.no/kl06/v201906/kjerneelementer-lk20/KE110Språklig mangfold55f2f277-de9b-430c-8479-81609f9aee2fhttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/kjerneelement_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_utgaatttruedefaultTverrfaglige temaerengInterdisciplinary topicsnnoTverrfaglege temanobTverrfaglige temaertruedefaultFolkehelse og livsmestringengHealth and life skillsnnoFolkehelse og livsmeistringnobFolkehelse og livsmestringtruedefault<p>I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.</p>eng<p>In the Norwegian subject, the interdisciplinary topic of health and life skills refers to developing the ability of the pupils to express themselves in writing and orally. This is the foundation for being able to express their feelings, thoughts and experiences, which is important for dealing with relationships and participating in a social community. Reading fiction and factual prose can both confirm and challenge the pupils’ self-image, thereby contributing to identity development and life skills.</p>nno<p>I norsk handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å utvikle evna elevane har til å uttrykkje seg skriftleg og munnleg. Dette gir elevane grunnlag for å kunne gi uttrykk for eigne kjensler, tankar og erfaringar, noko som er viktig for å handtere relasjonar og delta i eit sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både stadfeste og utfordre sjølvbiletet til elevane og dermed bidra til identitetsutviklinga og livsmeistringa deira.</p>nob<p>I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.</p>TT1http://psi.udir.no/kl06/TT1https://data.udir.no/kl06/v201906/tverrfaglige-temaer-lk20/TT1Folkehelse og livsmestring4fbd99bd-0e3f-48b7-9de2-86086c50d5fchttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/tverrfaglig_tema_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publiserttruedefaultDemokrati og medborgerskapengDemocracy and citizenshipnnoDemokrati og medborgarskapnobDemokrati og medborgerskaptruedefault<p>I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.</p>eng<p>In the Norwegian subject, the interdisciplinary topic of democracy and citizenship refers to developing the oral and written rhetorical skills of the pupils so they are able to express their own thoughts and opinions and to participate in societal and democratic processes. Through working with texts and utterances in a critical manner, the pupils shall train their ability to think critically and learn to address differences of opinion through reflection, dialogue and discussion. By reading fiction and factual prose, the pupils shall gain insight into the life situation and challenges of other people. This can help them to develop understanding, tolerance and respect for other people’s opinions and perspectives, and build the foundation for constructive interaction.</p>nno<p>I norsk handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om å utvikle dei munnlege og skriftlege retoriske ferdigheitene til elevane, slik at dei kan gi uttrykk for eigne tankar og meiningar og delta i samfunnsliv og demokratiske prosessar. Gjennom kritisk arbeid med tekstar og ytringar øver elevane opp evna til kritisk tenking og lærer seg å handtere meiningsbrytingar gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevane innblikk i livssituasjonen og utfordringane til andre menneske. Dette kan bidra til at dei utviklar forståing, toleranse og respekt for synspunkta og perspektiva til andre menneske, og det kan leggje eit grunnlag for konstruktiv samhandling.</p>nob<p>I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.</p>TT2http://psi.udir.no/kl06/TT2https://data.udir.no/kl06/v201906/tverrfaglige-temaer-lk20/TT2Demokrati og medborgerskap18db0afa-5d3d-4719-9e48-4bcc10489238http://psi.udir.no/ontologi/kl06/tverrfaglig_tema_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publiserttruedefaultBærekraftig utviklingengSustainabilitynnoBerekraftig utviklingnobBærekraftig utviklingtruedefault<p>I norsk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utvikle kunnskap om hvordan tekster framstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt. Gjennom å møte fagets tekstmangfold, lese kritisk og delta i dialog kan elevene utvikle evnen til å forstå og håndtere meningsmotsetninger og interessekonflikter som kan oppstå når samfunnet endres i en mer bærekraftig retning. Faget norsk bidrar til å bevisstgjøre elevene og ruste dem til å handle og påvirke samfunnet gjennom språket.</p>eng<p>In the Norwegian subject the interdisciplinary topic of sustainability shall develop the pupils’ knowledge of how texts present nature, the environment and living conditions, both locally and globally. Through experiencing the diversity of texts in the Norwegian subject, reading critically and participating in dialogue, the pupils can develop the ability to understand and deal with differences of opinion and conflicts of interest that can arise when society transitions towards greater sustainability. The Norwegian subject shall help pupils to become aware of this issue and enable them to take action and influence society through language.</p>nno<p>I norsk handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om at elevane skal utvikle kunnskap om korleis tekstar framstiller natur, miljø og livsvilkår, lokalt og globalt. Gjennom å møte tekstmangfaldet i faget, lese kritisk og delta i dialog kan elevane utvikle evna til å forstå og handtere meiningsmotsetningar og interessekonfliktar som kan oppstå når samfunnet blir endra i ei meir berekraftig retning. Faget norsk bidreg til å bevisstgjere elevane og ruste dei til å handle og påverke samfunnet gjennom språket.</p>nob<p>I norsk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utvikle kunnskap om hvordan tekster framstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt. Gjennom å møte fagets tekstmangfold, lese kritisk og delta i dialog kan elevene utvikle evnen til å forstå og håndtere meningsmotsetninger og interessekonflikter som kan oppstå når samfunnet endres i en mer bærekraftig retning. Faget norsk bidrar til å bevisstgjøre elevene og ruste dem til å handle og påvirke samfunnet gjennom språket.</p>TT3http://psi.udir.no/kl06/TT3https://data.udir.no/kl06/v201906/tverrfaglige-temaer-lk20/TT3Bærekraftig utviklinge95e45b3-1b14-46b7-81b4-98968a9f67bfhttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/tverrfaglig_tema_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publiserttruedefaultGrunnleggende ferdigheterengBasic skillsnnoGrunnleggjande ferdigheiternobGrunnleggende ferdighetertruedefaultMuntlige ferdigheterengOral skillsnnoMunnlege ferdigheiternobMuntlige ferdighetertruedefault<p>Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale. Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og framføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne. Norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norsk går fra tidlig samhandling i lek og faglige aktiviteter til å bruke det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i ulike norskfaglige samtaler og presentasjoner.</p>eng<p>Oral skills in the Norwegian subject refers to the ability to interact with others through listening, narrating and talking. This means using rhetorical skills and expressing oneself in an appropriate manner in different spontaneous and planned communication situations, including the ability to plan and carry out various types of oral presentations adapted to the receiver. The Norwegian subject has special responsibility for developing oral skills. The development of oral skills in the Norwegian language spans from early interaction in play and subject-related activities to using the spoken knowledge more and more precisely and with more and more nuances in the various conversations and presentations in the Norwegian subject.</p>nno<p>Munnlege ferdigheiter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelje og samtale. Det inneber å bruke retoriske ferdigheiter og å uttrykkje seg på formålstenleg vis i ulike spontane og førebudde kommunikasjonssituasjonar, inkludert å kunne planleggje og framføre ulike typar munnlege presentasjonar som er tilpassa mottakarane. Norsk har eit særleg ansvar for utviklinga av munnlege ferdigheiter. Utviklinga av munnlege ferdigheiter i norsk går frå tidleg samhandling i leik og faglege aktivitetar til å bruke det munnlege språket stadig meir presist og nyansert i ulike norskfaglege samtalar og presentasjonar.</p>nob<p>Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale. Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og framføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne. Norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norsk går fra tidlig samhandling i lek og faglige aktiviteter til å bruke det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i ulike norskfaglige samtaler og presentasjoner.</p>GF1http://psi.udir.no/kl06/GF1https://data.udir.no/kl06/v201906/grunnleggende-ferdigheter-lk20/GF1Muntlige ferdigheter4c7259cf-0623-4cd3-8745-e02d7bb3ee4bhttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/grunnleggende_ferdighet_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publiserttruedefaultÅ kunne skriveengWritingnnoÅ kunne skrivenobÅ kunne skrivetruedefault<p>Å kunne skrive i norsk er å kunne uttrykke seg i et bredt utvalg skjønnlitterære og sakpregede sjangre. Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster. Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne skrive. Utviklingen av å kunne skrive i norsk går fra den grunnleggende skriveopplæringen til å planlegge, utforme og bearbeide tekster i ulike sjangre og tilpasset formål, medium og mottaker. Skriving i norsk innebærer å uttrykke seg med en stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.</p><p>Den første skriveopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.</p>eng<p>Writing in the Norwegian subject refers to the ability to express oneself in a wide range of fictional and factual genres. This means developing personal written forms of expression and mastering writing strategies, spelling and text composition. Writing is also a way of developing and structuring thoughts and a method for learning. The Norwegian subject has special responsibility for developing written skills. The development of writing skills in Norwegian ranges from learning basic writing to planning, formulating and editing texts in various genres and adapted to the purpose, medium and receiver. Writing in the Norwegian subject means expressing oneself with increasing linguistic confidence in both the written first-choice and second-choice languages.</p><p>The first teaching of writing skills shall be in the pupils’ written first-choice language.</p>nno<p>Å kunne skrive i norsk er å kunne uttrykkje seg i eit breitt utval skjønnlitterære og sakprega sjangrar. Det inneber å utvikle personlege skriftlege uttrykksmåtar og å beherske skrivestrategiar, rettskriving og oppbygging av tekstar. Å skrive er òg ein måte å utvikle og strukturere tankar på og ein metode for å lære. Norsk har eit særleg ansvar for opplæringa i å kunne skrive. Utviklinga av å kunne skrive i norsk går frå den grunnleggjande skriveopplæringa til å planleggje, utforme og arbeide vidare med tekstar i ulike sjangrar og tilpassa formål, medium og mottakar. Skriving i norsk inneber å uttrykkje seg med ei stadig større språkleg sikkerheit på både hovudmål og sidemål.</p><p>Den første skriveopplæringa skal gå for seg på hovudmålet til elevane.</p>nob<p>Å kunne skrive i norsk er å kunne uttrykke seg i et bredt utvalg skjønnlitterære og sakpregede sjangre. Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster. Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne skrive. Utviklingen av å kunne skrive i norsk går fra den grunnleggende skriveopplæringen til å planlegge, utforme og bearbeide tekster i ulike sjangre og tilpasset formål, medium og mottaker. Skriving i norsk innebærer å uttrykke seg med en stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.</p><p>Den første skriveopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.</p>GF2http://psi.udir.no/kl06/GF2https://data.udir.no/kl06/v201906/grunnleggende-ferdigheter-lk20/GF2Å kunne skrive3dd652b3-5531-4daa-917e-5119d42a20cahttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/grunnleggende_ferdighet_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publiserttruedefaultÅ kunne leseengReadingnnoÅ kunne lesenobÅ kunne lesetruedefault<p>Å kunne lese i norsk innebærer å lese både på papir og digitalt. Det innebærer å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne lese. Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike sjangre, for ulike formål og av ulik lengde og kompleksitet.</p><p>Den første leseopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.</p>eng<p>Reading in the Norwegian subject refers to the ability to read texts on paper and on screens. This means the ability to read and reflect on fiction and factual prose, to master reading strategies adapted to the purpose of the reading and to assess texts critically. Reading in the Norwegian subject also refers to reading multimedia texts that may contain text, pictures, drawings, statistics and other forms of expression. The Norwegian subject has special responsibility for teaching reading skills. The development of reading skills in Norwegian spans the basic decoding of sounds to reading, interpreting and reflecting on texts in various genres for different purposes and of different lengths and complexities.</p><p>The first teaching of reading skills shall be in the pupils’ first-choice language.</p>nno<p>Å kunne lese i norsk inneber å lese både på papir og digitalt. Det inneber å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa, å beherske lesestrategiar tilpassa formålet med lesinga og å kunne vurdere tekstar kritisk. Lesing i norsk inneber òg å lese samansette tekstar som kan innehalde skrift, bilete, teikningar, tal og andre uttrykksformer. Norsk har eit særleg ansvar for opplæringa i å kunne lese. Utviklinga av å kunne lese i norsk går frå den grunnleggjande avkodinga til å lese, tolke og reflektere over tekstar i ulike sjangrar, for ulike formål og av ulik lengd og kompleksitet.</p><p>Den første leseopplæringa skal gå for seg på hovudmålet til elevane.</p>nob<p>Å kunne lese i norsk innebærer å lese både på papir og digitalt. Det innebærer å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne lese. Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike sjangre, for ulike formål og av ulik lengde og kompleksitet.</p><p>Den første leseopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.</p>GF3http://psi.udir.no/kl06/GF3https://data.udir.no/kl06/v201906/grunnleggende-ferdigheter-lk20/GF3Å kunne lese4fbb0383-5b71-449c-963b-6bfe36c99d9fhttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/grunnleggende_ferdighet_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publiserttruedefaultDigitale ferdigheterengDigital skillsnnoDigitale ferdigheiternobDigitale ferdighetertruedefault<p>Digitale ferdigheter i norsk er å kunne finne, vurdere og bruke digitale kilder i arbeid med tekst. Det innebærer å bruke digitale ressurser kreativt til å skape sammensatte tekster og å utvikle kritisk og etisk bevissthet om det å framstille seg selv og andre digitalt. Utviklingen av digitale ferdigheter i norsk går fra å lage enkle sammensatte tekster til å planlegge, utvikle og redigere sammensatte tekster basert på kunnskap om hvordan de forskjellige uttrykksformene virker sammen. Utviklingen innebærer også å vise en stadig større grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder.</p>eng<p>Digital skills in the Norwegian subject refers to finding, assessing and using digital sources when working with texts. This means using digital resources creatively in order to create multimedia texts and to develop critical and ethical awareness of what it means to present oneself and others in a digital format. The development of digital skills in the Norwegian subject progresses from creating simple multimedia texts to planning, developing and editing multimedia texts based on knowledge of how the different forms of expression are interrelated. This development also means demonstrating an increasing degree of independence and judgement in the choice and use of digital sources.</p>nno<p>Digitale ferdigheiter i norsk er å kunne finne, vurdere og bruke digitale kjelder i arbeid med tekst. Det inneber å bruke digitale ressursar kreativt til å skape samansette tekstar og å utvikle kritisk og etisk medvit om det å framstille seg sjølv og andre digitalt. Utviklinga av digitale ferdigheiter i norsk går frå å lage enkle samansette tekstar til å planleggje, utvikle og redigere samansette tekstar basert på kunnskap om korleis dei forskjellige uttrykksformene verkar saman. Utviklinga inneber òg å vise ein stadig større grad av sjølvstende og dømmekraft i val og bruk av digitale kjelder.</p>nob<p>Digitale ferdigheter i norsk er å kunne finne, vurdere og bruke digitale kilder i arbeid med tekst. Det innebærer å bruke digitale ressurser kreativt til å skape sammensatte tekster og å utvikle kritisk og etisk bevissthet om det å framstille seg selv og andre digitalt. Utviklingen av digitale ferdigheter i norsk går fra å lage enkle sammensatte tekster til å planlegge, utvikle og redigere sammensatte tekster basert på kunnskap om hvordan de forskjellige uttrykksformene virker sammen. Utviklingen innebærer også å vise en stadig større grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder.</p>GF5http://psi.udir.no/kl06/GF5https://data.udir.no/kl06/v201906/grunnleggende-ferdigheter-lk20/GF5Digitale ferdigheterc4dec77c-afed-49c8-ab49-ee36f40d218chttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/grunnleggende_ferdighet_lk20https://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publisertopplaeringsnivaa_grunnskolehttp://psi.udir.no/kl06/opplaeringsnivaa_grunnskolehttps://data.udir.no/kl06/v201906/opplaeringsnivaa/opplaeringsnivaa_grunnskoleGrunnskolehttp://psi.udir.no/ontologi/opplaeringsnivaa_grunnskolehttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/opplaeringsnivaahttps://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publisertopplaeringsnivaa_videregaaendehttp://psi.udir.no/kl06/opplaeringsnivaa_videregaaendehttps://data.udir.no/kl06/v201906/opplaeringsnivaa/opplaeringsnivaa_videregaaendeVideregående opplæringhttp://psi.udir.no/ontologi/opplaeringsnivaa_videregaaendehttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/opplaeringsnivaahttps://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publisert2024-12-31T00:00:00enghttp://psi.udir.no/kl06/enghttps://data.udir.no/kl06/v201906/spraak/engEngelskhttp://psi.oasis-open.org/iso/639/#enghttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/spraakhttps://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publisertnnohttp://psi.udir.no/kl06/nnohttps://data.udir.no/kl06/v201906/spraak/nnoNynorskhttp://psi.oasis-open.org/iso/639/#nnohttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/spraakhttps://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publisertnobhttp://psi.udir.no/kl06/nobhttps://data.udir.no/kl06/v201906/spraak/nobBokmålhttp://psi.oasis-open.org/iso/639/#nobhttp://psi.udir.no/ontologi/kl06/spraakhttps://data.udir.no/kl06/v201906/status/status_publiserttruedefaultVurderingsordningengType of assessmentnnoVurderingsordningnobVurderingsordningtruedefaultStandpunktvurderingengAssessment of courseworknnoStandpunktvurderingnobStandpunktvurderingtruedefault<p>10. trinn: Eleven skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.</p><p>Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Eleven skal ha én standpunktkarakter.</p><p>Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Eleven skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.</p><p>Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.</p>eng<p>Year 10: The pupil shall be awarded three grades for coursework, one in oral Norwegian, one in written Norwegian first-choice language and one in written Norwegian second-choice language.</p><p>Vg2 vocational education programmes: The pupil shall be awarded one grade for coursework.</p><p>Vg3 programmes for general studies: The pupil shall be awarded three grades for coursework, one in oral Norwegian, one in written Norwegian first-choice language and one in written Norwegian second-choice language.</p><p>Vg3 supplementary programme for general university and college admissions certification: The pupil shall receive three grades for coursework, one in oral Norwegian, one in written Norwegian first-choice language and one in written Norwegian second-choice language.</p>nno<p>10. trinn: Eleven skal ha tre standpunktkarakterar, éin i norsk munnleg, éin i norsk skriftleg hovudmål og éin i norsk skriftleg sidemål.</p><p>Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram: Eleven skal ha éin standpunktkarakter.</p><p>Vg3 studieførebuande utdanningsprogram: Eleven skal ha tre standpunktkarakterar, éin i norsk munnleg, éin i norsk skriftleg hovudmål og éin i norsk skriftleg sidemål.</p><p>Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal ha tre standpunktkarakterar, éin i norsk munnleg, éin i norsk skriftleg hovudmål og éin i norsk skriftleg sidemål.</p>nob<p>10. trinn: Eleven skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.</p><p>Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Eleven skal ha én standpunktkarakter.</p><p>Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Eleven skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.</p><p>Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.</p>truedefaultEksamen for eleverengExamination for pupilsnnoEksamen for elevarnobEksamen for elevertruedefault<p>10. trinn: Eleven kan trekkes ut til to dagers skriftlig eksamen som omfatter norsk hovedmål og norsk sidemål. Eksamen skal ha forberedelsesdel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.</p><p>Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Eleven kan trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Eksamen skal ha forberedelsesdel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.</p><p>Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven kan også trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk sidemål. I tillegg kan eleven trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.</p><p>Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven kan også trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk sidemål. I tillegg kan eleven trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.</p>eng<p>Year 10: The pupil may be selected for a two-day written examination which comprises written Norwegian in the first-choice and second-choice languages. The examination shall have a preparation part. The written examination is prepared and graded centrally. The pupil may also be selected for an oral examination with a preparation part. The oral examination is prepared and graded locally.</p><p>Vg2 vocational education programmes: The pupil may be selected for an examination in written Norwegian first-choice language. The examination shall have a preparation part. The written examination is prepared and graded centrally. The pupil may also be selected for an oral examination with a preparation part. The oral examination is prepared and graded locally.</p><p>Vg3 programmes for general studies: The pupil may be selected for an examination in written Norwegian first-choice language. The written examination is prepared and graded centrally. The pupil may also be selected for an examination in written Norwegian second-choice language. The pupil may also be selected for an oral examination with a preparation part. The oral examination is prepared and graded locally.</p><p>Vg3 supplementary programme for general university and college admissions certification: The pupil may be selected for an examination in written Norwegian first-choice language. The written examination is prepared and graded centrally. The pupil may also be selected for an examination in written Norwegian second-choice language. The pupil may also be selected for an oral examination with a preparation part. The oral examination is prepared and graded locally.</p>nno<p>10. trinn: Eleven kan bli trekt ut til to dagars skriftleg eksamen som omfattar norsk hovudmål og norsk sidemål. Eksamen skal ha førebuingsdel. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Eleven kan òg bli trekt ut til munnleg eksamen med førebuingsdel. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.</p><p>Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram: Eleven kan bli trekt ut til skriftleg eksamen i norsk hovudmål. Eksamen skal ha førebuingsdel. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Eleven kan òg bli trekt ut til munnleg eksamen med førebuingsdel. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.</p><p>Vg3 studieførebuande utdanningsprogram: Eleven skal opp til skriftleg eksamen i norsk hovudmål. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Eleven kan òg bli trekt ut til skriftleg eksamen i norsk sidemål. I tillegg kan eleven bli trekt ut til munnleg eksamen med førebuingsdel. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.</p><p>Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal opp til skriftleg eksamen i norsk hovudmål. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Eleven kan òg bli trekt ut til skriftleg eksamen i norsk sidemål. I tillegg kan eleven bli trekt ut til munnleg eksamen med førebuingsdel. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.</p>nob<p>10. trinn: Eleven kan trekkes ut til to dagers skriftlig eksamen som omfatter norsk hovedmål og norsk sidemål. Eksamen skal ha forberedelsesdel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.</p><p>Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Eleven kan trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Eksamen skal ha forberedelsesdel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.</p><p>Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven kan også trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk sidemål. I tillegg kan eleven trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.</p><p>Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven kan også trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk sidemål. I tillegg kan eleven trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.</p>truedefaultEksamen for privatisterengExamination for external candidatesnnoEksamen for privatistarnobEksamen for privatistertruedefault<p>10. trinn: Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne.</p><p>Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Privatisten skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Eksamen skal ha forberedelsesdel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatisten opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjør om privatister skal få forberedelsesdel ved lokalt gitt eksamen.</p><p>Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Privatisten skal opp til skriftlig eksamen både i norsk hovedmål og i norsk sidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatisten opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjør om privatister skal få forberedelsesdel ved lokalt gitt eksamen.</p><p>Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Privatisten skal opp til skriftlig eksamen både i norsk hovedmål og i norsk sidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatisten opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjør om privatister skal få forberedelsesdel ved lokalt gitt eksamen.</p>eng<p>Year 10: See the provisions in force for primary and lower secondary education for adults.</p><p>Vg2 vocational education programmes: The external candidate shall sit for an examination in written Norwegian first-choice language. The examination shall have a preparation part. The written examination is prepared and graded centrally. The external candidate shall also sit for an oral examination. The oral examination is prepared and graded locally. Each county authority determines whether external candidates shall be given a preparation part for locally prepared examinations.</p><p>Vg3 programmes for general studies: The external candidate shall sit for examinations in both written Norwegian first-choice and second-choice languages. The written examinations are prepared and graded centrally. The external candidate shall also sit for an oral examination. The oral examination is prepared and graded locally. Each county authority determines whether external candidates shall be given a preparation part for locally prepared examinations.</p><p>Vg3 supplementary programme for general university and college admissions certification: The external candidate shall sit for examinations in both written Norwegian first-choice and second-choice languages. The written examinations are prepared and graded centrally. The external candidate shall also sit for an oral examination. The oral examination is prepared and graded locally. Each county authority determines whether external candidates shall be given a preparation part for locally prepared examinations.</p>nno<p>10. trinn: Sjå gjeldande ordning for grunnskuleopplæring for vaksne.</p><p>Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram: Privatisten skal opp til skriftleg eksamen i norsk hovudmål. Eksamen skal ha førebuingsdel. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. I tillegg skal privatisten opp til munnleg eksamen. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjer om privatistar skal få førebuingsdel ved lokalt gitt eksamen.</p><p>Vg3 studieførebuande utdanningsprogram: Privatisten skal opp til skriftleg eksamen både i norsk hovudmål og i norsk sidemål. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. I tillegg skal privatisten opp til munnleg eksamen. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjer om privatistar skal få førebuingsdel ved lokalt gitt eksamen.</p><p>Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Privatisten skal opp til skriftleg eksamen både i norsk hovudmål og i norsk sidemål. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. I tillegg skal privatisten opp til munnleg eksamen. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjer om privatistar skal få førebuingsdel ved lokalt gitt eksamen.</p>nob<p>10. trinn: Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne.</p><p>Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Privatisten skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Eksamen skal ha forberedelsesdel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatisten opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjør om privatister skal få forberedelsesdel ved lokalt gitt eksamen.</p><p>Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Privatisten skal opp til skriftlig eksamen både i norsk hovedmål og i norsk sidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatisten opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjør om privatister skal få forberedelsesdel ved lokalt gitt eksamen.</p><p>Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Privatisten skal opp til skriftlig eksamen både i norsk hovedmål og i norsk sidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatisten opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjør om privatister skal få forberedelsesdel ved lokalt gitt eksamen.</p>