Gjelder fra 01.08.2007
Gjelder til 31.07.2020
Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter denne læreplanen skal sammen med læreplanen i grunnleggende norsk fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i Opplæringsloven. Skoleeier/skolen velger om morsmålsopplæring etter læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal være en del av den særskilte norskopplæringen.
Elever både i grunnskolen og videregående opplæring med annet morsmål enn norsk og samisk har etter Opplæringslovens §2-8 (grunnskolen) og §3-12 (videregående opplæring) rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.
Det følger av premissene for morsmålsopplæringen at læreplanen i morsmål for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Læreplanen er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Før opplæringen starter, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte elev.
Hovedformålet med opplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket og derved deres læringsmuligheter gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet.
Interkulturell forståelse og utvikling av språklig selvtillit og trygghet står sentralt i opplæringen. Dette kan bidra til utvikling av en tospråklig identitet og et sammenliknende perspektiv på norsk og morsmål. Opplæringen skal videre bidra til utvikling av gode læringsstrategier og innsikt i egen språklæring.
I de tilfeller der morsmålet ikke er et skriftspråk, kan det likevel brukes som støtte for lese- og skriveopplæring på norsk.
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter er en aldersuavhengig og nivåbasert plan. Kompetansemålene er beskrevet for tre nivåer og er for en stor del basert på det europeiske rammeverket for språklæring (Common European Framework of Reference for Languages), som beskriver og definerer seks ulike språknivåer fra begynnernivå (A1) til avansert nivå (C2) og hvilke ferdigheter og språkkunnskaper som knyttes til hvert av nivåene.
Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter er strukturert i fire hovedområder. Det er formulert kompetansemål innenfor hvert av hovedområdene. Bortsett fra hovedområdet Språk og kultur er hovedområdene Lytte og tale, Lese og skrive og Språklæring for en stor del utarbeidet med utgangspunkt i de tre første nivåene i det europeiske rammeverket (A1, A2 og B1).
Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Elever som følger denne planen, kan være på ulike nivåer når de begynner opplæringen og kan bruke ulik tid på å nå kompetansemålene avhengig av hvilke forkunnskaper de har i eget morsmål.
Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.
Oversikt over hovedområdene
Hovedområder | |||
Lytte og tale nivå 1 nivå 2 nivå 3 | Lese og skrive nivå 1 nivå 2 nivå 3 | Språklæring nivå 1 nivå 2 nivå 3 | Språk og kultur nivå 1 nivå 2 nivå 3 |
Hovedområdet lytte og tale dreier seg om muntlig kommunikasjon på morsmålet. Det vil si å bruke språket muntlig i forskjellige situasjoner og i arbeid med ulike emner. Sentralt i hovedområdet er utvikling av begreper og ordforråd.
Hovedområdet lese og skrive dreier seg om å utvikle lese- og skrivekompetanse. I tillegg omfatter hovedområdet tekstforståelse og tekstproduksjon innen ulike sjangere. Arbeid med litterære, faglige og sammensatte tekster på morsmålet inngår også i dette hovedområdet. Leselyst og opplevelse av litterære tekster står sentralt.
Hovedområdet språklæring omfatter kunnskap om eget morsmål og innsikt i egen språklæring. Hovedområdet dreier seg om å kjenne språket som system og å kunne velge strategier og arbeidsmåter som er hensiktsmessige i språkinnlæringen. Et sammenlignende perspektiv på eget morsmål og norsk inngår i hovedområdet.
Hovedområdet språk og kultur dreier seg om å se språk og litteratur i et historisk og internasjonalt perspektiv. I dette hovedområdet inngår også bevissthet om hensiktsmessig språkbruk i ulike sosiale sammenhenger.
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I morsmål forstås grunnleggende ferdigheter slik:
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i morsmål innebærer å bruke språket på ulike måter i varierte sammenhenger. Muntlige ferdigheter innebærer språklig interaksjon. I skriftlige ferdigheter inngår variert bruk av ord og uttrykk, begreper, språklige mønstre og tekstskaping.
Å kunne lese i morsmål innebærer for de fleste minoritetsspråklige elever å knekke lesekoden på det språket de behersker best og har flest erfaringer knyttet til. Lesing gir mulighet for både læring og opplevelser. Det innebærer også å ta del i en tekstkultur og utvikle evnen til å forstå og tolke ulike tekster.
Å kunne regne i morsmål innebærer å utvikle regnekompetansen på førstespråket. Dette innebærer å forstå tall og matematiske begreper. Det dreier seg også om å kunne lese grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Videre dreier det seg om logisk resonnement og problemløsning.
Å kunne bruke digitale verktøy i morsmål innebærer å utvide læringsarenaen gjennom å finne fram til og bruke sammensatte, autentiske tekster i ulike sjangere. Det omfatter kommunikasjon med andre og å produsere, komponere og redigere tekster. Det dreier seg videre om kritisk vurdering og bruk av kilder. Å ta hensyn til opphavsrett og personvern er en del av det å bruke digitale verktøy.
Bestemmelser for vurdering:
Nivå | Ordning |
Nivå 1 - 3 | Læreplanen er en nivåbasert overgangsplan som kan nyttes til elevene kan følge opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Det gis derfor ikke vurdering med karakter. |